eSenterets blogg om online forretningsdrift

Hva snakkes det om i de sosiale mediene og hvordan kan man analysere og finne mønstrer?

2011-08-22T09:50:00.004+02:00

I siste Computerworld (nr. 23, som kom ut 12.8) var hovedfokus Business Intelligence (BI) og der var det en artikkel med Jan Gusland og Dag Petter Svendsen fra eMind som jobber med tekstanalyser i sosiale medier.
Metoden de bruker går ut på å samle inn enorme datamengder fra alle større sosiale mediesfærer i hele verden.

Mobilprodusenter, nettbaserte pokerselskaper har overvåket sosiale medier i lang tid blant annet ved hjelp av det Grimstad baserte selskapet Integrasco. Intergrasco, som er et ledende Internett "Word of Mouth" forskning og konsulentfirma, leverer en programvare som gjør at du kan overvåke hva som sies i de sosiale mediene om ditt produkt. Emind drar analysene et hakk videre gjennom bruk av automatiske analyser for å finne mønstrer og sammenhenger. For Møre og Romsdal analyserte de f.eks. hvilke norske turistdestinasjoner omtales mest i forbindelse med aktiviteter som vandring, fiske og padling.

Tenk hvilke styrke det vil være for ditt firma, din destinasjon, din bransje å vite hva kundene sier om ditt produkt, hva som er bra, hva de søker, hva som ikke fungerer. I forhold til tradisjonelle spørreundersøkelser så er dette spennende fordi respondenten ikke vet at han/hun "blir spurt"!

Men er det litt skummelt også, overvåke hva en sier i sosiale medier? Driver en da med en "sport" som er i grenseland? Jeg tror ikke det siden det som blir analysert er det som skrives i åpne foraer, ikke i lukkede grupper hos facebook, lukkede nettforum eller sosiale medier som krever innlogging.

Er dette fremtidens forbrukerundersøkelser som allerede er her?

IKT-kurs for reiselivsnæringen – et tilbakeblikk på de første kursene

2011-06-29T15:04:00.014+02:00

eSenteret har vinteren 2010-2011 reist rundt med kurs i IKT for reiselivsnæringen fra Svalbard i nord til Langesund i sør. Dette er et lunsj til lunsj- kurs som tar for seg en rekke temaer både på hjemmebane – med alt som hører til på egne websider – og bortebane med sosiale medier. Her er noen av erfaringene vi og kursdeltagerne har gjort oss denne vinteren.

På vår reise over hele landet er det en del utfordringer som utkrystalliserer seg hos bedriftene:

Webarbeidet er ensomt: det er ofte en – som regel overarbeidet – person som har dette som sin oppgave. Da er det vanskelig å få nødvendig inspirasjon og fokus for å gjøre dette skikkelig. Lokale workshops har dukket opp i kjølvannet av en del av disse kursene for å få inspirasjon og kunnskaper fra hverandre, og oppslutningen er god.

Vi er alle “på hælene”: gamle sider skulle vært oppdatert, publiseringssystemer skulle vært oppgradert, sosiale medier skulle vært utnyttet bedre… Må bare komme til måned nr. 13 først…

Man har “giftet” seg med en leverandør: sider som er noen år gamle er ofte laget av en leverandør som enten har sluttet eller som ikke har oppgradert systemene sine på lang tid. Mange har vanskeligheter med å få oppdatert og ikke minst videreutviklet sidene sine. Her er det godt å få hjelp til å orientere seg i jungelen av tilbud.

Tilbakemeldinger fra deltagerne på kursene

I etterkant av hvert kurs har deltagerne fått et lite evalueringsskjema tilsendt på epost hvor de kan få gitt sine tilbakemeldinger om hva de syntes. Her er oppsummert hva mellom 120 og 150 deltagere har svart på ulike spørsmål:

Hva synes du om kurset sett under ett?

Tatt i betraktning at det er til dels stor forskjell i forkunnskapene til mange kursdeltagere viser dette at kurset tilbyr noe for de fleste uansett forkunnskaper.

Hva synes du om foredragsholderne?

Her kan vi bare si: tusen takk, vi skal fortsatt gjøre vårt beste for å gi gode, inspirerende og lærerike foredrag!

Hva synes du om det faglige på kurset?

Det er svært ulike utgangspunkt i de ulike bedriftene, men det skal være godt utbytte av kurset uansett forhåndskunnskaper.

Dette ser det ut til at deltagerne har fått!

Hva synes du om inspirasjon og motivasjon fra kurset?

Dette har vist seg å være en fin anledning til å få oppfrisket kunnskapene, få nyttige tips & triks til det daglige arbeidet, og ikke minst få fokusere på webarbeidet i fred og ro i to dager.

Også rådgivningstimen i etterkant er motiverende ved at man får direkte tilbakemeldinger og en god liten dytt fremover i det videre arbeidet.

Hva synes du om nettverk og det sosiale?

Det er mange som er alene om disse oppgavene i bedriften, men på kurset treffer man kolleger som driver med det samme. Hvis du lurer på noe innen web kan du også poste spørsmål på eSenterets facebookside, her er det etter hvert mange kursdeltagere som er inne og leser – kanskje er det noen som har svar på det du lurer på?

Oppfølging av deltagerbedriftene etter kurset

Spesielt rådgivningstimene og websjekken som inngår i kurspakken er noe kursdeltagerne setter stor pris på:

Hva synes du om websjekken du fikk tilsendt etter kurset?

Dette er en omfattende “helsesjekk” av bedriftens websider på mellom 15 og 20 sider med informasjon om status på søkbarhet, innhold, design, navigering, dialog og tekniske elementer, samt online booking hvis dette er aktuelt. Denne websjekken er også et grundig og godt utgangspunkt for rådgivningstimen:

Hva synes du om rådgivningstimen etter kurset?

Her er det DIN bedrift som er i fokus, og denne kan i utgangspunktet brukes til det bedriften ønsker. De fleste synes imidlertid at en totalgjennomgang av websjekken er god og nyttig bruk av denne timen.

Kurs fremover

Dette har vært populære kurs som inngår i Innovasjon Norges kompetansehevingsportefølje. Høsten og vinteren 2011 begynner å fylles opp, men det er fremdeles noen tilgjengelige kursuker. Ta kontakt med ditt lokale Innovasjon Norge- kontor eller hallstein@esenteret.org for mer informasjon.

Sammen er vi dynamitt: Eksempler fra Midt-Telemark

2011-06-28T08:33:00.013+02:00

Et utvalg reiselivsbedrifter i Midt-Telemark som hadde vært på kurs hos eSenteret, ønsket å hjelpe hverandre videre i arbeidet med websidene sine og aktiviteter i sosiale medier. De begynte med månedlige arbeidsmøter der målet var å dele erfaringer, tipse hverandre om nye funksjoner, inspirere og pushe hverandre videre. Møtene var uformelle møtepunkter der deltakerne satt sammen noen timer for å jobbe aktivt med konkret arbeid på web.

Har det vært en suksess? Bestemt. I sommer tar de pause, men til høsten går de i gang igjen.

Bransjeworkshop for reiselivet

Kari Anne Nordskog (bildet) ved Reisemål Bø, destinasjonsselskapet i Midt-Telemark, har vært initiativtaker og primus motor for bransje-workshopen. Ett år etter etableringen av denne arenaen er erfaringene gode, og det er tydelig at flere av reiselivsbedriftene som deltar har fått et løft i sosiale medier. Reiselivet i Midt-Telemark har ikke minst blitt gode på framsnakking. Og å forplikte seg til å delta i forum som dette, gjør at det blir lettere å få satt av tid og ressurser til web-arbeidet.

Ideelt sett vil alle deltakere, uansett kompetansenivå, kunne lære noe nytt gjennom slike workshops. Men i praksis vil det gjerne være slik at deltakerne med minst kompetanse lærer mer av ”ekspert-deltakerne” enn omvendt. For at alle skal oppleve at de får noe ut av deltakelsen, kan det være aktuelt å differensiere gruppa noe, og fra tid til annen trekke inn eksterne ressurspersoner som kan veilede og inspirere gruppa, mener Kari Anne Nordskog.

Og så er det en fallgruve det er viktig å unngå: En bør passe på at ikke alle deltakerne benytter de samme funksjonene og kampanjemulighetene samtidig. Det kan jo hende at bedrifter i et område har mange av de samme kundene.

Workshop på tvers av bransje

Det går an å samarbeide på tvers av bransjer også. I Midt-Telemark har Etablererkontoret ved Midt-Telemark Næringsutvikling etablert en gruppe for nybakte gründere. Gründerne møtes jevnlig for å lære mer om ulike temaer som har relevans for bedriftsutvikling, for eksempel regnskap, skatt, produktutvikling og markedsføring. En av workshopene tematiserte sosiale medier.

Et snevert bransjefokus kan lett gjøre at vi blir blinde for egne muligheter. Derfor tror jeg at ikke bare gründere, men også etablerte bedrifter, vil ha nytte av å drive kompetansedeling på denne måten.

Erfaringene fra Midt-Telemark viser at uansett hva slags bedrift du driver, kan du lære mye av andres erfaringer i sosiale medier. Og med tanke på framsnakking, er det ingen tvil om at slipsimportøren, hjemmebakeren, helsekostselgeren og eventarrangøren kan løfte hverandre selv om de har helt ulike produkter.

Gå sammen!

Markedsføring og kundepleie via sosiale medier er i utgangspunktet noe som ikke koster så mye penger – mye av det er helt gratis. Det er en av grunnene til at dette er kanaler som er godt tilrettelagt for småbedrifter med små markedsføringsbudsjetter. Men det koster mye tid, og det har småbedrifter heller ikke så mye av. For det er jo slik at norsk næringsliv for en stor del består av små bedrifter med én eller noen få ansatte.

Det jevnlige arbeidet på web og i sosiale medier blir derfor av mange prioritert ned. En slukker først der det brenner mest. Enda verre er det å få tid til kompetanseheving og det å oppdatere seg på hvordan dette arbeidet bør gjøres. Kanskje løsningen er nettopp å skape felles arenaer.

Er du klar for påfyll? Lag en gruppe, sett av datoer og – vips – du har en arena hvor du kan spørre, lære, dele, teste ut og være kreativ.

Kan du kjøpe deg topplassering i Googles organiske søk?

2010-08-18T21:13:00.006+02:00

Ved å kjøpe annonse på 1881 for enkeltbransjer, er du da garantert topplass på google.no og Google Maps? Er dette den eneste måten å bli plassert på Google Maps for disse bransjene? Dette var påstanden til en selger fra 1881.no, og grunnen til at jeg skriver denne artikkelen.

Gjennom eSenteret holder jeg kurs for ledere i små og mellomstore bedrifter. Jeg tror ikke jeg har holdt ett eneste kurs uten at spørsmålet om internett-kataloger og katalogselgere har kommet opp. Bedrifter blir nedringt av seriøse og mindre seriøse kataloger som tilbyr oppføring.

Mitt råd har lenge vært at det kan være hensiktsmessig å være i de mest brukte katalogene som gulesider.no og 1881.no, men at man ikke nødvendigvis behøver å betale for det. Gratisoppføringer er ofte tilstrekkelig. En betalt oppføring gjør at du havner under ulike kategorier som din bedrift tilhører, får link til egen hjemmeside, får bedre plassering ved søk osv.. Om en bedrift bør bruke penger på kataloger avhenger blant annet av bransjetilhørighet og konkurransesituasjon.

På kursene spør jeg deltakerne om deres egen bruk av katalogsøk versus Google-søk. De fleste svarer at hvis de skal finne telefonnummeret til en bedrift er katalogene ryddige og enkle, men skal de finne hjemmesiden eller søke etter bedrifter innen en bransje så velger de Google.

Mine råd er derfor:

Oppdater gratis listinger i de seriøse katalogene
Jobb med egen hjemmeside for å få høy synlighet på Google
Hvis en ikke får høy synlighet på Google for eksempel pga. hard konkurranse, vurder annonser på Google (Google adwords), Facebook-annonser og annonser på nettsteder som er relevante for din bransje/dine kunder
Mål effekten av de tiltakene du gjør gjennom å ha egen nettstatistikk. Ikke stol på statistikk fra katalogleverandør
Sjekk på http://www.varslingslisten.no og http://www.tryggkatalog.no hvis du er usikker på seriøsiteten til en katalog. Her er det også steder hvor du kan varsle hvis du blir utsatt for kataloger eller selgere som bryter med normene

Tilfellet gulesider.no

De siste årene har jeg snakket med mange telefonselger om deres produkter, og en avslører ganske fort seriøsiteten. For et drøyt år siden bestemte vi oss (Midt-Telemark Næringsutvikling) for å kjøpe en oppføring med link i gulesider.no for egen hjemmeside. Bedriften ble markert med riktige bransjekoder, selger informerte om produktet på en god måte og vi gikk gjennom presentasjonen på telefon. Deretter fikk jeg en e-post som summerte opp det vi hadde blitt enige om. Vi ble også enige om at selger skulle ringe 1 mnd. før utløp av avtale (altså ikke automatisk fornying) for å gjennomgå statistikk og evt. fornying av avtale.

Da selger ringte for å høre om vi ville fornye avtalen, hadde jeg fått tilsendt statistikk på antall oppslag og antall klikk til hjemmesiden mtnu.no. Disse tallene sjekket jeg med tall i egen webstatistikk. Jeg regnet ut at kostnaden pr. klikk til egen hjemmeside var på ca kr 86,-, noe som er altfor mye. Vi fornyet ikke abonnementet og ble høflig ønsket velkommen tilbake en annen gang. Gulesider.no gav oss en meget seriøs behandling!

Tilfellet 1881.no

1881.no tok kontakt med meg i mai/juni i år. Etter en lang intro med alle fordelene med synlighet og distribusjon til ulike nettsteder kom selgeren inn på avtalene de har gjort med Google om overføring basert på bransjekoder. 1881.no har gjort avtale om overføring av bedriftsrelaterte data med kartkoordinater, en avtale jeg ikke har noe å utsette på.

Det var først når selgeren sa at de kunne garantere topplassering på søk at jeg ble skeptisk. Selgeren henviste til et konkret eksempel med søk på ordkombinasjonen ”Næringsetablering Telemark”. Jeg spurte om dette ikke var noe vi kunne fikse selv, men fikk benektende svar på dette og underbygget igjen sin påstand med at de hadde en avtale med Google om hva som stod i bunn på listingen på kartsøk.

Jeg ba han sende meg en e-post med tilbud og ta kontakt senere. I e-posten skrev selgeren følgende om overføringen til Google:

"1881 går i disse dager gjennom alle oppføringer og sjekker at opplysninger stemmer ettersom vi nå samarbeider tettere med Google og vår bransjer er direkte knyttet opp mot bransjesøk på Google. Det betyr at ved generelle bransjesøk er det vår database som ligger til grunn for de første treffene på Google."

1881.no hadde på samme tid ringt kollegaer i andre næringsselskaper i Telemark, blant annet Vekst i Grenland som hadde reagert på samme måte som meg. Vi ble enige om at jeg skulle undersøke saken videre og fikk websideleverandøren vår til å registrere oss med plassering og geokoder og annen info på Google. Noen uker etter fikk vi en kode fra Google i posten som vi måtte bruke for å bekrefte eierskapet.

Resultatet ble at vi ble plassert på kartet og at vi ble søkbare på Midt-Telemark og kommunene Bø, Sauherad og Nome med kartplassering.

I august sendte jeg en e-post til direktøren i Google Norway AS , Jan Grønbech, hvor jeg redegjorde for situasjonen og stilte han følgende spørsmål:

”Er det slik at 1881 har fått en eksklusiv avtale som gjør at bare de som kjøper annonse gjennom dem blir plassert på kartet (slik jeg har beskrevet over) for disse bransjeordene?

I så tilfelle; bryter ikke dette med Googles retningslinjer om ikke å gi fortrinn basert på betaling (hvis det ikke er snakk om linker som er markert som sponsede linker (google ad words annonser))?

I og med at dette er en sak av allmenn interesse for bedriftene jeg jobber med, ønsker jeg å gå ut med saken og beskrive hvordan de bør forholde seg til Google og 1881.no i dette tilfellet.

Håper du eller en av "dine" kan gi meg et raskt svar på dette.”

Google-sjefen rydder opp

En halvtime senere ringte Jan Grønbech meg. Han bekreftet at oppføringer i 1881 ikke skal gi fortrinn hos Google . Han mente at avtalen var godt forankret i ledelsen i 1881.no, men at det var i selgerleddet det sviktet, og ville ta saken opp med dem. Jeg bad om å få dette skriftlig på e-post.

Svar fra Jan Grønbech:

”Vi mottar bedriftsoppføringer til Google Maps fra 1881. Dette er ikke en eksklusiv avtale.

1881 har selvsagt ingen mulighet til å påvirke hvordan disse bedriftene presenteres i Google, i våre kartløsninger eller annet.

Man oppnår ingen fordeler eller spesielle rangeringer i Googles produkter ved å annonsere på 1881. Alle norske bedrifter, ikke bare de som annonserer hos 1881, inngår i Google Maps og skal kunne finnes der.”

Google-sjefens raske respons vitner om at han ser alvorlig på saken.

Avslørt

Noen dager etter ringer selgeren fra 1881 og fremfører de samme argumentene som før . Jeg konfronterer han med samtalen med Jan Grønbeck og informerer ham om at vi har registrert oss selv i Google Maps uten betalt hjelp fra 1881. Etter kort tid konkluderer han med at han ikke vil kverulere med meg.

Hva viser så denne saken?

Jo, at bedrifter som får telefoner fra katalogselgere bør innta et skeptisk utgangspunkt. På nettet bør bedriftene først jobbe med egen hjemmeside, lage gode tekster med søkeord for å oppnå høy plassering i de frie søkene. Hvis en ikke når høyt opp på de søkene en ønsker å bli funnet på vurder først å kjøpe annonser på plasser hvor en betaler etter antall klikk slik som for Google Adwords og annonser på Facebook.

PS! Hvis en søker etter Midt-Telemark Næringsutvikling på 1881 så ligger vi nå ute med link til hjemmeside, e-post og kartplassering uten at vi betaler noe som helst.

Har du opplevd tilsvarende fra 1881 eller andre selgere for nettbaserte kataloger så setter jeg pris på at du deler din erfaring med å legge inn en kommentar.

Fungerer e-post markedsføring bedre enn Sosiale Medier?

2010-05-07T16:04:00.005+02:00

I forbindelse med at eSenteret i samarbeid med Høyskolen i Telemark, gjennomførte et seminar om Sosiale medier 16 mars i år (med Steinar J. Olsen (Stormberg), Katrine Mosfjeld (VisitOslo) og Bodil S. Tveitan (eSenteret) som foredragsholdere), gjorde vi et spennende eksperiement. Vi bestemte oss for å måle hvilke markedsføringsmetoder som virket ved å merke alle digitale utsendinger med et eget merke (for å spore i Google analytics), og deretter spørre de som meldte seg på hvor de hadde fått info om seminaret fra. Seminaret hadde ca 120 deltakere så vi fikk et bra utvalg.

I tillegg til digital markedsføring hang vi opp plakater, fikk omtale i lokale og regionale aviser og noen lokale annonser.

Fra Google Analytics kan vi lese at:

391 oppslag på kurset kom fra epostmarkedsføringen
70 Direkte via esenteret.org og mtnu.no
29 fra Facebook
19 fra Twitter

93 svarte på hvor de hadde funnet informasjonen som gjorde at de kom på seminaret:

E-post - 51%
Web - 19 % (mtnu.no, esenteret.org og hit.no)
Avis - 2 %
Plakat - 1%
Andre - 27 % (tips fra kollegaer, facebook)

Vi kan ikke trekke noe entydig konklusjon ut fra ett forsøk, men plakat og avisannonse har liten effekt og e-post markedsføring til egne kontakter har klart størst effekt.

At e-post markedsføring fungerer så godt kan underbygges av en amerikansk undersøkelse som vi har omtalt på eSenterets hjemmeside

Er det andre som har tilsvarende eller andre erfaringer?

Seminar til ettertanke - sosiale medier

2010-03-29T17:27:00.006+02:00

16 mars hadde vi et seminar med Steinar J. Olsen fra Stormberg, Katrine Mosfjeld fra Visitoslo og Bodil S. Sandøy fra eSenteret. Vi har fått gode tilbakemeldinger på seminaret og med 120deltakere, hvor mange kom langveisfra, så ser vi at nysgjerrigheten på sosiale medier som tema er stor. Les mer om seminaret på esenterets hjemmeside.

Gav så seminaret svar på hva de enkelte bedriftene må gjøre for å lykkes med satsning på sosiale medier? I følge kommentarene bare tildels, noe som for så vidt var å forvente, siden dette var et kort seminar og kompetansegrunnlaget for deltakerne var veldig varierende. Noen etterlyste mer praktisk hvordan komme i gang med f.eks. facebook side, mens andre, slik som studenter som lever med de sosiale mediene, etterlyste enda mer de strategiske delene.

Faktum er at før en har prøvd og feilet noe ved å være tilstede og brukt de sosiale mediene, så vet en ikke hva som passer for en selv. Det er bedriftens sjel og personlighet gjennom enkeltmenneskene som avgjør hvordan nettopp din bedrift bør utnytte se sosiale mediene. Ikke alle er som Steinar og Katrine som blogger, twittrer og er tilstede i mange kanaler alle dager og har mye å melde. Vi må alle finne vår stil og hva vi er bekvem med. I starten kjennes det kanskje litt ubehaglig å kommunisere på denne måten, men gi ikke opp alle må gjennom en lærefase.

Gjennom seminaret og diskusjoner i plenum og i pausene så opplevde jeg stor begeistring for de mulighetene som sosiale medier gir for små bedrifter med gode ideer og produkter men med lavt annonsebudsjett. Gjennom en gratis facebookside kan en nå mange, ikke bare de som er på facebook, men også andre ved at facebook siden blir indeksert av søkemotorer som google. Dette gjør kanskje at det er viktigere for små bedrifter å ha en facebook side enn en webside.

Eller hva tror du, skal små bedrifter satse på facebookside fremfor egen webside eller er det jatakk begge deler?

Twitter, Facebook, blogger,... Hjelp - Klarer vi å følge med?

2010-02-27T18:44:00.002+01:00

Tilgjengelig overalt i alle kanaler til alle tider, det sliter på en godt voksen mann. Når en har valgt å være rådgiver for bedrifter innenfor elektronisk forretningsdrift, kreves det at en følger med. Spesielt på fronten sosiale medier skjer det svært mye nytt, og Bodil S. Tveitan og jeg må oppdatere kursene våre med så mye som 10-20 % mellom hvert kurs (selv om det bare er noen uker mellom kursene). I tillegg skal en blogge, twittre, følge med på Facebook, ha Google Alert på for å følge med på ulike emner osv. Jeg erfarer det samme som bedriftene jeg gir råd til, nemlig at tiden ikke strekker til for å gjøre en ordentlig jobb i alle disse mediene.

Jeg har den innstilling til de mediene jeg engasjerer meg i at det skal ha en nytte enten for meg når jeg "lytter" eller skape "nytte" når jeg bidrar selv. Av og til kan "nytte" være at en sprer noe morsomt eller viser en kuriositet.

Innimellom kan det være lurt å reflektere rundt hvordan en opptrer og utnytter de enkelte kanalene.

Bloggen : esenteret.blogspot.com
Jeg bestemte meg for at hvis jeg skal blogge, skal jeg definere et tema og en målgruppe for bloggen. Jeg ville knytte bloggingen min til jobben min som prosjektleder. Derfor blogger jeg rundt temaet hvordan små og mellomstore bedrifter kan utnytte elektronisk forretningsdrift. Dette skulle være min ”kontrakt” med de som har valgt å følge bloggen min. Jeg trives med å blogge, men synes det er krevende og tar tid for å ha en viss kvalitet på innholdet. Igjen er det å skape nytte for de som leser bloggen som er i fokus .

Om jeg har lykkes med det får andre svare på, men jeg har ikke lykkes i å sette av nok tid til å produsere innhold. Grunnen til dette er at jeg ikke har kunne prioritere det høyt nok, og at å blogge faglig og av god kvalitet ikke er noe jeg fikser å gjøre etter 10 timers arbeidsdag. Men jeg prøver videre, for det er ganske givende når jeg først kommer i gang.

Facebook
Jeg tror Facebook for mange bedrifter blir (og kanskje allerede er) en meget viktig markedsføringskanal. Gjennom opprettelse av bedriftssider og gjennom annonsering vil en kunne nå kundene på en effektiv måte hvis en gjør det riktig.

Som Facebook- bruker følger jeg med på hva bedrifter gjør og har en bråte med ”venner”. Vennene mine er av kategori: Familie, venner, kollegaer, kursdeltakere fra kurs jeg har holdt (kan jo ikke si nei til de som jeg har fortalt om nytten av Facebook), perifere bekjente osv. Altså en meget "broket" forsamling. Hvordan opptrer jeg så på Facebook med en så blandet målgruppe? Jeg har valgt å ikke være så aktiv. Kommenterer litt her og der, legger ut hvis jeg finner noe morsomt. Å bruke min personlige konto i jobbsammenheng er vanskelig.

Twitter: http://twitter.com/halsov
Twitter tok det litt tid før jeg skjønte nytteverdien, men er nå kanskje det sosiale mediet som jeg setter høyest. I motsetning til Facebook, er Twitter en asynkron kanal, dvs. at jeg følger de jeg vil uten at de nødvendigvis følger meg og motsatt. Dette betyr at jeg selv kan velge hvem jeg synes er interessante og jeg kan også sortere disse i ulike lister (en for reiseliv, en for sosiale medier, osv.). Jeg forsøker også å bidra noe selv både med å markedsføre aktiviteter ved eSenteret eller hvis jeg har plukket opp noe interessant. Jeg tilstreber alltid at det jeg skriver skal kunne lede til noe nyttig eller i det minste til noe undring.

Jeg undrer meg litt når jeg observerer twitringen til noen av dem som er mest aktive på Twitter. De twittrer om alt fra interessante ting de har plukket opp eller fundert over til meldinger om at de skal på trening, hente barn, ta et glass melk osv. For meg blir dette siste støy som gjør at det interessante drukner, og at jeg slutter å følge flere av dem jeg fulgte tidligere. Slik twitring hører vel hjemme på Facebook? Men kanskje det er jeg som har et feil syn på dette?

Oppsummering
I følge Gartner group(linke) er sosiale medier langt oppe på hype-kurven , og som for andre teknologier og fenomener så vil det komme en nedtur før det igjen stiger og vi får ut det mest nyttige av ”fenomenet”.
Hype-kurver har det til felles at de tar deg med på en fantastisk bølge i starten, den kræsjer så med et smell, og rister av seg mange. De som blir igjen og henger med på veien videre blir imidlertid med på fremveksten av den neste fasen, en langt mer rolig og stødig vekst- og modningsfase. Dette er helt naturlig.

Derfor tenker jeg at både jeg og andre er inne i en prøve-å-feile-fase og at gjennom erfaring vil det nyttige både for meg og for min jobb skille seg ut og overleve. Den sosiale medieverden vi beveger oss i endrer seg hele tiden, og vi endrer våre holdninger og forståelse for fenomenet.

Den 16. mars (i Bø) vil Katrine Mosfjeld fra visitoslo.com og Steinar J. Olsen fra Stormberg dele sine erfaringer med oss. De er begge svært aktive i de sosiale mediene både privat og i jobbsammenheng, og kan vise til gode resultater for sine respektive bedrifter.

Spørsmål som jeg ønsker at vi kan diskutere 16 mars:

Hvor mye tid kreves for å lykkes?
Kan man måle suksessen?
Hvor går skillet mellom jobb og privat, og skillet mellom å være personlig og privat?
Påvirker bruk av sosiale medier i jobbsammenheng hvordan man kan opptre privat i de sosiale mediene?

Hvordan er det med deg og din bedrift, har du funnet ut hvordan du skal nyttiggjøre deg de sosiale mediene?

Stadig nye muligheter for små og mellomstore bedrifter (SMB) ved hjelp av elektronisk forretningsdrift.

2010-01-26T18:09:00.003+01:00

På Markedsklinikkens blogg leste jeg akkurat et interesant innlegg som beskriver "Fem trender som vil forme SMB-virksomheter i 2010". Denne artikkelen er vel verdt å lese!

Kort oppsummert fra artikkelen (klikk linken over for fullstendig artikkel)

1. Sanntid er viktig
En eller annen gang i 2010 vil alle søkeresultater bestå av sanntids informasjon, tallmateriale, omtaler, etc. med siste minutts oppdateringer.

2. Lokasjoner skannes
Forsterket realitets- og lokasjonsoppmerksomme tjenester har eksistert en stund. Når Facebook og Twitter nå begynner å leke med geolokasjon for tweets og oppdateringer, støttet av GPS-teknologi på nesten alle nye telefoner, bør du være på vakt. Overalt hvor du ferdes blir du i stand til å lokalisere venner i nærheten, eller lokasjonen til alle Twittertilhengere i en by du besøker.

3. Filtrering blir sosialt
Mens vi i dag kan finne svaret på nesten alle spørsmål, blir vi overøst med så mye informasjon at vi vanskelig kan skjelne mellom det gode og det dårlige, eller det som er sant eller usant. Ved hjelp av verktøy som RSS lesere og søkevarslinger vil vi filtrere hvilkke informasjon vi vil tilegne oss

4. Verktøy i himmelen
Fullstendige programvarepakker som Google Apps og Microsoft Office Live vil gi oss tilgang til dokumenter, regneark, databaser og presentasjonsprogrammer i form av Internettapplikasjoner til sterkt reduserte kostnader og på sikt i sanntids format. FIldeling, prosjektstyring, regnskap, kundehåndteringsystemer, nettbasert møteverktøy etc. vil bli tatt i bruk av SMB i større grad.

5. Sammenslåinger kommer til å forsterke seg utenfor nettet
Hvis SMB-bedriftene blir mer nettorientert, vil det bli et spill om å finne de beste metodene for å slå sammen nettbaserte og ikke nettbaserte aktiviteter slik at uttellingen blir forsterket.

Å bruke disse plattformene til å skape oppmerksomhet omkring innhold du har på nettstedet, eller få folk til å delta på aktiviteter hvor de personlig kan lære og delta i nettverk, blir en viktig del av markedsføringsprosessen.

Elementene i disse trendene har ulmet lenge, men faktisk bruk av trender skjer vanligvis over tid og nesten umerkelig. Nå er det imidlertid på tide å analysere hvilken betydning disse ideene kan ha for din egen virksomhet i år og i fremtiden.

Mine kommentarer
Jeg synes at disse betraktninger om SMB er interesate og høyst relevante. Spesielt de mindre bedriftene vil kunne ha mye å vinne på å tenke mer nettbasert i forhold til drift og utvikling av bedriften.

Teknologien for dette er bra nok for de fleste små bedrifter, det som det skorter på er kunnskap om elektronisk forretningsdrift og vilje til å bruke tid til å tilegne seg kunnskapene, spesielt blant ledelsen i bedriftene. Det er hele tiden en kamp om tid uansett om det er oppgangs eller nedgangstider.

Så oppfordringen til bedriftene er: Utforsk mulighetene som ligger i nettbasert forretningsdrift så vil du kunne oppnå både kostnadsesparelser, finne bedre måter å jobbe på og markedsføre bedre og mer effektivt.

Digitale IKT Økosystemer for små og mellomstore bedrifter?

2009-12-11T15:45:00.002+01:00

Dette var tittelen på Masteroppgaven som jeg har jobbet med siste mnd., og som nå endelig er levert! Derfor har det vært stille på bloggfronten den siste tiden. Her sitter jeg nå en fredags ettermiddag og lurer på hva jeg skal gjøre, har vært vant til at jobb og studie har slukt all tid. Vel, nok om det. Hva har så masteroppgaven gitt av resultater som kan være nyttig å dele?

Hva er så et Digitalt IKT Økosystem?
Et digitalt økosystem er ikke en programvare eller forretningsmodell. Det kan mer sees på som en støtte til programvareinfrastruktur som tilbyr og transporterer tjenester og informasjon. Komponenter i et digitalt økosystem kan være: programvarekomponenter, applikasjoner, tjenester, kunnskap, forretningsprosesser og modeller, opplæringsmoduler, kontraktsmessige rammer, støtte for daglig drift, sosiale nettverk, osv. For små og mellomstore bedrifter (SMB) vil et samarbeid i et digitalt økosystem kunne føre til kostnadsbesparelser og åpne for nye forretningsmuligheter, og kanskje gjøre at barrierene kan overvinnes.

Kritiske suksessfaktorer for SMB i et digitalt økosystem – Peardrop (2007)

Alle må forplikte seg til åpenhet.
Bedriftene må ha evne til å ”tenke utenfor boksen”, være innovative.
Bedriftene må enes om delte mål.
Bedriftene må være åpne for nye og utfordrende ideer.
Alle bedriftene skal ha lik sjanse til å konkurrere, ingen skal kunne dominere.
Bedriftene må være fleksible for å adoptere og utvikle seg.
Bedriftene må ha tilstrekkelig med ferdigheter til å levere en forbedret kundestøtte.
Bedriftene må ha evne og kapasitet til å samarbeide.
Det må være lave kostnader knyttet til å komme inn i det digitale økosystemet.

En masteroppgave skal inneholde et litteraturstudie, og i mitt tilfelle så jeg etter forskning og studier som var knyttet til nettverksbygging, SMB og verdiskaping. Hvilke barrierer og drivere er det som må overvinnes for at bedrifter skulle kunne lykkes i et slikt samarbeid?
Funnene ble organisert etter organisatorisk forklaring, sosial forklaring, teknologiforklaring og markedsforklaring.

De faktorene som gikk igjen som største hindringen var kanskje ikke overraskende:

Mangel på kompetanse hos lederne i SMB knyttet til elektronisk forretningsdrift,
mangel på kapital (eller vilje til å investere) og
mangel på tid (eller vilje til å prioritere).
Drivere var ofte konkurrent- og kunde drevet.

For elementet knyttet til kompetanse viste forskningen at ved å samarbeide med andre i kompetanseoppbyggingen så utløses en annen faktor, nemlig at man sammen ble mer innovativ. For Fri Bokhandel, som var case studien min, så vi dette gjennom de kurs og prosesser som ble gjennomført sist vinter. Når en fikk koblet deres kompetanse som bokhandlere med nyervervet kunnskap om elektronisk forretningsdrift, så utløste dette kreativitet om hvordan de kunne samarbeide og dele på tvers av bedriftene. De ble innovative.

Ved å samarbeide på denne måten kan de ta i bruk løsninger de ellers ikke ville ha råd til og utvikle, og skape verdi for seg selv og sine kunder. Fri Bokhandels største utfordring ligger på å få mange nok med, øke kompetansen på elektronisk forretningsdrift hos disse, og å ha tid til å følge opp i en ellers travel hverdag.

Jeg tror at ved å jobbe i klynger enten det er innenfor en bransje slik som Fri Bokhandel eller innenfor en geografisk enhet (f. eks. handelsbedrifter i Midt-Telemark), så vil en på tross at man på nett delvis er konkurrenter, kunne hente ut store fordeler.

Hørtes dette interessant ut og du vil høre mer om hva som skal til for å danne slike digitale økosystemer, så ta kontakt!

Sosiale medier for reiselivet igjen

2009-10-30T15:23:00.005+01:00

Bodil Sandøy Tveitan og jeg holder kurs i hvordan utnytte sosiale medier som reiselivsbedrift og destinasjon og hvordan en kan få til samhandling og samspill. Etter kurs i Bø og Skien de siste ukene skal vi møte 50 forventningsfulle (?) Gudbrandsdølinger til tirsdagen, så i går gikk vi gjennom og fornyet kurset igjen. Det er jo ny kunnskap å finne der ute hele tiden!

På kurset i Skien var det mange gode diskusjoner og det var flere på kurset som hadde tenkt strategisk på hvordan utnytte sosiale medier. Konsekvensen ved å bruke sosiale medier aktivt er at man må være mer åpen, gå fra å kontrollere imaget til å være seg selv. Dette vil nødvendigvis føre til at det blir vanskelig å finne hvor grensen går på hva en twittrer og blogger om. Skal alle ansatte få blogge og prate på facebook om saker som vedrører bedriften så lenge det er positivt og har en hederlig hensikt? Skal man kunne twittre med kunden om alt mulig? Hvor går grensen mellom personlig og privat?

Tilfellet Stormberg
Steinar J. Olsen i Stormberg er kanskje den bedriftslederen i Norge som bruker sosiale medier mest bevist og som hele tiden strekker strikken i forhold til hvor grensen går. Nå nylig twitret og blogget han på seg en filmdirektørs vrede! Sølvi.E.Suongir er en annen blogger jeg følger og som skriver interessant og godt. Hun har tatt for seg Stormbergs strategi i sosiale medier. Hun sier ”Stormberg har lykkes fordi de har integrert sosiale medier inn i organisasjonsstrukturen, men de startet i det små og utvidet etter hvert. Stormberg har ved sin deltakelse i sosiale medier tenkt langsiktig, vært ekte og fremstår nå som meget troverdige. Det blir spennende å følge dem videre”.

Tilbake til utgangspunktet
Hva betyr så alt dette for en bedrift eller destinasjon som ønsker å bruke sosiale medier aktivt i sin markedsstrategi? Sosiale medier kan ikke være noe som en person i bedriften skal gjøre uten at det er en del av en breiere strategi!

Vi må se på om vår bedrift er slik vi ønsker å fremstå. Hvis vi ønsker å bli oppfattet som hyggelige, imøtekommende, hjelpsomme og blide og blogger om dette, så må vi sørge for at vi er der som organisasjon også. Hva tror du, vil vellykket deltakelse i sosiale medier som bedrift medføre at bedriftskulturen endres også?

Soria Moria 2 for små og mellomstore bedrifter

2009-10-11T00:57:00.003+02:00

Regjeringen vil:

gjennomføre forenklinger for næringslivet, spesielt rettet mot små og mellomstore bedrifter, herunder se på endringer i blant annet regnskapsloven og aksjeloven
øke satsingen på næringsrettet forskning og videreføre Skattefunn-ordningen

Dette var det jeg fant direkte knyttet til små og mellomstore bedrifter i meldingen.
Punktet om aksjeloven og regnskapsloven har vi hørt før for håpe at det blir noe av denne gangen.

Punktet om næringsrettet forskning krever en forenkling for at SMB'er skal finne det interessant. Slik det er nå så er løsningen med skattefunn enkel og bra, menjobben med å søke forsknings programmene og EU programmer er ofte omstendelige. Ofte krever det mye ressurser og har lang tidshorisont fra man begynner jobbingen med en søknad, til den evt. blir godkjent.

Unntaket er når initiativet kommer fra forskningsmiljøene som trenger å ha med bedrifter i søknadene, men da er det ofte slik at bedriftene ikke "eier" problemstillingene og får da mindre ut av prosjektene.

Kan løsningen være å gjøre søknadsprosessene kortere og mindre omstendelig ved at forskningrådet i større grad hjelper bedrifter med gode prosjektideer? Jeg vet at det finnes hjelp å få idag, men den er sentralisert og virker lite tilgjengelig.

En spennende ordning er den man har fått til hos Telemarksforskning, hvor man har et kompetansemeglingsprogram for opplevelsesnæringen. Håper bedriftene i Buskerud ser sitt snitt til å utnytte denne muligheten.

Sosiale medier i norsk reiseliv - tidstyv eller nyttig markedsføringsverktøy?

2009-09-22T13:46:00.006+02:00

Dette er tittelen på en artikkel Bodil Sandøy Tveitan jeg har skrevet på de siste 2 mnd. Det har tatt langt tid å ferdigstille artikkelen fordi det var så mye stoff å finne og mange innspill fra andre som vi ville ha med. Enkelte av temaene har fått sine egne artikler (facebook, tripadvisor og twitter).

Hvordan reiselivsbedrifter kan utnytte de sosiale mediene er ennå på prøv og let stadiet for de fleste, men noen som har holdt på en stund (som visitoslo.com) ser ut til å ha funnet en form og valgt en strategi. Vi må nødvendigvis "leke" oss litt først, se hva andre gjør før en kan forstå hvordan de forskjellige sosiale mediene virker og hvilke muligheter en har.

Det vil hele tiden dukke opp nye muligheter og nye kanaler en kan benytte. Det er derfor viktig at en har en klar oppfattning (gjerne i form av en strategi) om hvilke målgrupper en kan nå gjennom de ulike kanalene. Jeg hørte på et foredrag fra Hadia Tajik(AP) om hennes bruk av twitter på GoOpen i april(http://twitter.com/hadiatajik). Hun ønsket å kunne nå ut til potensielle nye velgere gjennom twitter. Etter en analyse av hvem som fulgte henne kunne hun konkludere med at det i hovedsak var journalister og "menigheta". Dette måtte hun ta inn over seg og vinkle budskapet deretter.

I artikkelen vår forsøker vi å fortelle om mulighetene i ulike sosiale medier og vise praktiske eksempler. Vi mener at alle bedrifter bør ta sosiale medier på alvor og lage en plan som ser sosiale medier i sammenheng med andre markedføringsaktiviteter.

Artikkelen finner du her

Fra bygdabilly musikk til utvikling av nettbutikk

2009-09-01T10:27:00.007+02:00

Alle som kjenner Jon Solberg vet at han er en kreativ kar. Egen musikk og suksess med bandet Ni Liv er det han er mest kjent for, men nå også for Dialektskjurta. Sammen med kompisen Rune Arnesen, som har bakgrunn fra konfeksjon, fikk de ideen om å lage en nettbutikk som skulle selge t-skjorter med egenvalgte dialektuttrykk.

Hvordan kom de så i gang?
Jon satte i gang med å programmer. T-skjorter og trykkeutstyr ble kjøpt inn og så var de i gang. Markedsføring fikk de i hovedsak gjennom å sørge for omtale i aviser, på radio, facebookgruppe og på egen webside. Salget ble snart så stort at de også besluttet å åpne fysisk butikk i Bø. Nå selges også skjorta gjennom 12 andre butikker og det planlegges ytterligere spredning utover landet.

Hva er så unikt med denne historien?
2 karer uten utdanning i programmering eller markedsføring utvikler og setter i gang med en nettbutikk og deretter åpner de en fysisk butikk. Dette var ikke planlagt fra starten av! Under utviklingen av konseptet og butikken har de brukt vanlige folk rundt seg til å gi tilbakemelding og teste, ingen konsulenter eller andre bedriftsrådgivere. Det de hadde som ballast var Runes praktiske erfaring fra konfeksjon, Jons praktiske erfaring med markedsføring og programmering gjennom arbeidet med nettsidene til Ni Liv, stå på vilje og entusiasme!

Og de har lykkes! Les mer om eventyret i Åsnes artikkel: Nettbutikk med personlighet!

Kjenner du til noen suksesshistorier hvor små bedrifter har lykkes på nettet så gi meg et hint!

Ungdomsfrafall på Facebook

2009-08-06T17:09:00.004+02:00

Ifølge media-analytikere hos britiske Ofcom faller nå antall Facebook brukere mellom 15 og 24 år(fra 55 til 50 %) mens de mellom 25 og 34 øker (fra 40 til 46 %) fra i fjor. (les mer om dette på dagens DIGI.

Kanskje er det slik at "kidsa" slutter å bruke facebook fordi vi voksne har kommet der, de ønsker ikke at foreldre og besteforeldre skal kikke på de samtalene og det de legger ut for jevnaldrende?

Hva betyr dette for bedrifter som vurderer å benytte Facebook som kanal for å profilere produkter og tjenester? Vil bruken i større grad og dermed også annonseringen og tjenestene dreie mer over på innhold som er rettet mot voksne? Eller vil voksne etter hvert falle av på samme måte som "kidsa"?

Det som er sikkert er at sosiale medier er kommet for å bli, men at bruken er umoden enda. Vi må ut å "leke" oss, prøve oss frem før vi finner formen på hvordan vi ønsker å bruke de sosiale mediene, enten det er i privat eller jobbsammenheng.

Sist uke har min mor kommet på Facebook, sjefen har startet å Twittre, jeg har fulgt mitt første webinar og tall fra TNS-gallup viser at bruk av mobil til å hente informasjon øker kraftig. Så mye endres på kort tid både når det gjelder hvem brukerne er, hvilke kanaler og medier vi er tilstede i, og hva vi legger ut i de sosiale mediene.

For bedrifter som vurderer hvordan en skal være tilstede i de sosiale nettverkene er det derfor viktig å legge en strategi. Strategien må omfatte hvordan en skal være tilstede med hensyn til kanaler, hvilke ressurser som skal brukes og hva en ønsker å oppnå mot hvilke målgruppe(r). Strategien som legges må ikke være statisk men være gjenstand for vurdering i forhold til utviklingen i de sosiale mediene og det en lærer underveis. Det er også meget viktig å måle effekten ved hjelp av statistikk. Har du en blogg eller nettside så legg inn google analytics eller lignende statistikk måling.

Vær tålmodig i forhold til hvilke resultater bedriften kan oppnå på kort sikt, vi har akkurat lært de sosiale mediene å kjenne og det har ikke helt funnet sin form enda for de fleste av oss!

Sosiale medier er en samtale som støttes av nettbaserte verktøy

2009-07-24T10:49:00.003+02:00

Dette er de en definisjon som Erlend Førsund bruker i sin artikkel på www.markedsheltene.no og er den beste jeg har hørt så langt. Mange (inkludert undertegnede) har i for stor grad benyttet de sosiale mediene som en ytringsplass mer enn et sted for diskusjon og samtale. Ulike sosiale medier som facebook, twitter, personlige blogger, bedriftsblogger har ulike terskler for å legge på en kommentar. For eksempel er denne bloggen et forsøk på en tematisert blogg om Online Forretningsdrift som skal være nyttig for små og mellomstore bedrifter. Jeg ser av statistikken at det er en del besøk, men det er få som kommenterer. Det kan jo være flere årsaker til dette f.eks.: Innleggene er ikke interesante nok, det krever litt "mot" å legge en kommentar eller starte en diskusjon eller vi gidder ikke å kommentere/diskutere men tar til oss informasjonen. Hva tror du om dette:)?

Twitter og andre sosiale medier forandrer verden?

2009-06-18T23:30:00.006+02:00

Så du programmet på NRK2 idag hvor eksilirakere fortalte om viktigheten av Twitter som formidlingskanal for Iranere som protesterer mot sine styresmakter? Twitter har blitt bedt om (fra amerikanske myndigheter) å la være å oppdatere Twitter plattformen for ikke å risikere at Iranerne ikke når ut! Dette sier mye om hvordan vi tilpasser sosiale kanaler som Twitter hvor vi som brukere spiller en betydelig rolle som formidler enten det gjelder politikk eller hvilke valg vi tar for ferie. Etter å ha holdt kurs om sosiale medier for turist destinasjoner og bedrifter i Hallingdal og Telemark er jeg overbevist om at sosiale medier være en kanal som må taes på alvor enten man vil formidle noe, diskutere eller selge sine produkter. Artig å se at flere av kursdeltakerne har satt igang med tanke på utnyttelse av sosiale medier for sin destinasjon og bedrift!Se f.eks. hva Hovden har presentert på Wikitravel.com
Hva tror du, er Twitter og sosiale medier bare en ny hype eller er vi ved et veiskille?

Hvorfor må reiselivsdestinasjoner og bedrifter forholde seg til Sosiale medier?

2009-06-08T23:55:00.003+02:00

Den siste uken har Bodil Sandøy Tveitan og jeg utviklet et kurs med vekt på sosiale medier. Målgruppen er reiselivsdestinasjoner og bedrifter som er organisert i prosjektet Innovativ Fjellturisme. Jeg har vært så heldig å få holde kurs for disse destinasjonene (Hemsedal, Gol, Geilo, Rjukan,Rauland, Vrådal og Hovden) de siste 2 årene. Idag har jeg sett igjennom de kursene som ble holdt i 2008 og 2007, og ser at endringer har skjedd i rekordfart. Sosiale medier var knapt nevnt i 2007 og såvidt berørt i 2008, mens nå er det hva kunden sier om din destinasjon og bedrift på nett som er i sentrum. Og ja, jeg tror at dette er riktig. Undersøkelser viser at vi stoler mest på det som skrives av tidligere kunder om produkter og tjenester, og det er på nett vi orienterer oss. Dette betyr at det er kvaliteten i produktet ditt som er avgjørende og at bedriften lever opp til det som blir presentert (og gjerne litt til).
Men fremdeles har offentlige sider høy troverdighet (offisielle destinasjons selskapers hjemeside regnes som offentlig). Så det er viktig at destinasjonene fremdeles forbedrer sine websider men inkluderer kunden på en bedre måte enn hva en tradisjonelt har gjort. Oslo er et godt eksempel på en destinasjon som har tatt sosiale medier på alvor. Cathrine & co. jobber bevisst med å være tilstede der kunden er, vekke Oslopatriotene til liv og kape gode historier.(Oslo i sosiale medier)

Er Twitter nyttig for små og mellomstore bedrifter?

2009-05-26T21:44:00.002+02:00

Det kommer hele tiden nye kanaler og løsninger som vi prøver å finne ut av og se om det er nyttig eller bare for morro eller bortkastet tid. Åsne som jobber med meg på eSenteret har skrevet en liten artikkel om nytteverdien av Twitter. Etter å ha sett på hvordan Twitter fungerer og lest kommentarer og meninger fra andre, kom Åsne frem til at Twitter faktisk kan wære nyttig for bedrifter.
Områdene hun trekker frem er
- Bedrifter med behov for kundekontakt
- Internt i bedriften og i prosjektstyring
- Events, konferanser og foredrag
Les hele artikkelen på esenterets hjemmesider
Har du noen erfaring med bruk av Twitter eller har noen kommentarer til artikkelen?

Sjekker du "helsetilstanden" for dine websider jevnlig?

2009-05-05T10:09:00.003+02:00

I en tid hvor utviklingen går fryktelig fort, det kommer nye nettlesere, nye vesjoner av gamle nettlesere, fokus hos kundene dreies er det ikke nok å bare fylle på nytt innhold men også jevnlig utføre en "helsesjekk" av nettstedet.
Etter å ha veiledet små og mellomstore bedrifter i 2 år i pilotprosjektet "Kompetansesenter for elektronisk forretningsdrift"(esenteret), har vi laget en websjekk for å strukturere tilbakemeldingene på bedriftens webside bedre. Listen over punkter vi går igjennom er ikke komplett, men er en start og vil bli utvidet etterhvert som vi jobber med nye bedrifter. Blant annet skal Jan Gusland lage en del som sjekker netthandelsfunksjoner. Bruk gjerne listen for deg selv eller sammen med din leverandør eller be oss om hjelp. Vi har vektlagt å foreslå tiltak og ikke bare peke på styrker og svakheter samt å forselså prioritet.
Les mer om testen her og gi oss gjerne tilbakemelding om du mener noe mangler eller har andre kommentarer.

Delingskultur

2009-04-23T10:12:00.002+02:00

Jeg deltok på Friprogs årlige GoOpen konferanse i Oslo torsdag og fredag forrige uke. 600 mennesker var samlet, i hovedsak fra det offentlige som har stor fokus på deling, samarbeid og fri programvare. I tillegg var selvsagt IT leverandørene til stede og noen større bedrifter. Mellomstore bedrifter på brukersiden var fraværende. På konferansen ble det fra 4 Guruer (selvsagt fra USA) understreket at Free stod for Frihet og ikke gratis og det var frihet til selv kunne bestemme og ikke bli diktert og hindret fra en IT-leverandør som lukket en inne. Det var mange gode foredrag hvor bedrifter hadde en strategi på at allt som ikke gav stort konkurransemessig fortrinn burde deles for å for å få flere til å komme med gode ideer i videreutviklingen og dele kostnader i videreutvikling.VG Nett har f.eks brukt 1 mill på en programvare for å håndtere køing ved stor trafikk til en nettside. Etter at de hadde satt den i drift la de den ut til fri bruk for alle, noe som resulterte i at alle større nettaviser i Norge bruker denne programvaren i tillegg til flere store i utlandet. Alle disse bidrar videre i utviklingen som blir koordinert av det Norske IT selskapet Linpro. Små og mellomstore bedrifter som gjør dette i liten grad enda, men det er et stort potensiale. Forskningen viser at det krever et kompetanseløft hos bedriftslederne først for å forstå hvordan mekanismen med deling fungerer. Det offenlige jobber hardt med dette både i kommuner og i offentlige etater, og en begynner å se gode resultater. Når kommer de små og mellomstore bedriftene etter?
Mer om fri programvare kan du lese på Fri Progs hjemmesider.

Social Media Community Manager Job Description

2009-04-15T19:59:00.004+02:00

Leste et innlegg av Marty Weintraub som peker på nødvendigheten av å utarbeide en jobb beskrivelse knyttet til aktivt å benytte de sosiale mediene. Artikkelen kan kanskje være et utgangspunkt for å definere oppgaver og omfang.
Link til artikkelen
Hvis en klarer å kombinere en strategi som inneholder konkrete tiltak med effektmål blir det kanskje lettere å forsvare tidsbruken og lage en jobbbeskrivelse. Effektmålene kan være i forhold til hva en kan måle f.eks. gjennom websidestatestikk.
Er det noen som har erfaring med å jobbe så strukturert eller har andre innfallsvinkler som kan rettferdiggjøre at vi bruker tid på disse "sosiale communityene"?

Hvordan få kontroll og struktur på alle sosiale nettverk en er med i?

2009-04-01T16:48:00.005+02:00

Nå har jeg registrert meg på Twitter og forsøker å lære å bruke og se nytten. For en middelaldrende mann (men som er mellom 25-35 i hodet i følge en av Facebooks tester:)) så er det en prøvelse å følge med på alt nytt, men morsomt er det jo.
En av konsekvensene med å følge med på grupper på Linkedin, Facebook, Twitter, Myspace osv. er at det blir mengder av eposter som fyller innboksen. Jon Kvisli ved Høyskolen i Telemark tipset meg om et vertøy som nå er utviklet for å rydde opp i dette. Xobni for Outlook sorterer ut og holder rede på ulike tråder fra de ulike sosiale nettverkene. Les om dette i Newsweek og test ut ved å laste ned fra XOBNI's hjemmeside.
PS! Jeg har ikke fått testet den selv enda da jeg kjører min epost hos en ASP leverandør og ikke har rettigheter til å installere slike tillegg(serveren står i Tønsberg), men jeg har tigget og bedt de om å gjøre det for meg.
Hvis du velger å teste denne, "please" gi en tilbakemelding på bloggen min!

Webforum 2009 - lite nytt, fremdeles brukergenerert innhold, men nytt fokus på epostmarkedsføring

2009-03-23T16:01:00.006+01:00

Etter 2 dager på Webforum 2009 sitter jeg igjen med at brukergenerert innhold er fremdeles det som er mest i skuddet, men at det er mange som ikke har tatt i bruk gode "gamle" kommunikasjonskanaler som f.eks. epost til egne kontakter og kunder. Obama kampanjen er blitt presentert som en valgkamp som ble vunnet på nettet, men det var først og fremt epost de brukte i mobiliseringen og for å få inn bidrag. Hvorfor er det slik at bedrifter f.eks. innen reiselivet i så liten grad utnytter epost-markedsføring i form av nyhetsbrev, oppfølging etter besøk, kjøp av tjeneste etc.? Bedrifter tar kontakt med meg og lurer på hvordan de kan benytte facebook og lignende i markedsføringen samtidig som de ikke utnytter epostbasen sin, er ikke dette et paradoks?
Foredrag fra Webforum finner du her:

Hvorfor er det så vanskelig for bedrifter å velge webleverandør?

2009-03-23T15:43:00.003+01:00

I forrige uke var jeg tilstede når en bedrift fikk presentert tilbud på ny webløsning fra 4 ulike leverandører. Bedriften hadde laget en grei funksjonsspesifikasjon og hadde definert målgrupper og målsetting med den nye løsningen, som så ble sendt ut til 6 leverandører. 4 av disse fikk presentere tilbudene som sprikte fra 50.000 - 220.000. Forskjellen i pris var både på system og hvilke prosess leverandøren ønsket å kjøre.

De som kom best ut var de som klarte å forenkle språket og hadde enkle greie demoer av systemet sitt, men ut fra min vurdering var ikke dette nødvendigvis de som hadde beste og mest fremtidsrettede løsninger. Bedriften syntes at valg av leverandør var svært vanskelig, og måten tilbudene var skrevet og presentert på gjør det svært vanskelig å sammenligne. Kanskje det er som i forsikringsbransjen, det er ikke mening fra leverandørene at det skal kunne sammenlignes?

Burde vi som er konsulenter og bedriftskunder forlange mer fra IT-leverandørene i forhold til å være presis, og vil dette kreve mer kunnskap og forarbeid fra bedriftens side?

Norske nettbutikker mangler mye

2009-03-12T17:37:00.002+01:00

Hva er det som kjennetegner norske nettbutikker, og hva skal til for at norske nettbutikker kan ta steget opp på det kvalitetsnivået vi ser vokse fram internasjonalt? Det er spørsmål som stilles av Halogen som står bak Nettbutikkundersøkelsen 2009.

Evalueringen viser at bokbransjen og elektronikkbransjen er generelt blant de beste på nett men ingen av de utvalgte nettbutikkene får toppscore i undersøkelsen. Det er fortsatt et godt stykke igjen før norske nettbutikker kan tilby kundene sine en kjøpsopplevelse av det helt store formatet.

Forrige uke holdt Helge Kaasin fra Høyskolen i Telemark og jeg kurs for 9 Fri bokhandlere i Bergen. Dette var andre samling og alle hadde fått i oppgave å teste ut 1-2 online bokhandlere og gjennomføre kjøp. Resultatene var relativt bedrøvlige. Portaler som var nye og freske i designet var de nesten usynlige for søkemotorene på relevante søkeord og mange av de klarte ikke å holde det de lovet i forhold til levering.

Hvorfor er det slik? Er det IT-leverandørenes feil som ikke klarer både å fokusere på design, brukervennlighet og søkemotorvennlighet eller er det kundene som har for lite kompetanse og styrer for mye av prosessen?

E-post markedsføring egen e-postliste – billigst og best?

2009-03-04T10:48:00.000+01:00

E-post markedsføring (egne e-postliste) er en av de mest effektive måtenene du kan markedsføre din bedrift og dine produkter på. Hvorfor er det så få bedrifter som utnytter muligheten til å selge til tidligere kunder gjennom å utnytte e-post markedsføring? Husk også at dine tidligere kunder kan være de beste markedsførerne du har for å skaffe nye kunder (forutsetter selvsagt kvalitet i produktet ditt).

Jeg tror at grunne til at en ikke kommer igang er manglende planlegging og struktur på å samle inn e-post adresser og manglende samtykke til å kunne sende. E-postmarkedsføring må planlegges på lik linje med andre markedstiltak og en må etablere gode rutiner!

PS! Det er viktig å kun sende e-post til mottakere som har sagt ja til å ta i mot dem, hvis ikke kan du bli oppfattet som om du sender søppele-post (Spam). Det betyr at du må ha et register eller en database med aktive e-postadresser, og også ha en mulighet i e-posten for mottakeren å gi beskjed om at han/hun ikke vil fortsette å ta imot e-post fra deg.

Som en oppstart kan du sende en e-post til kunder du har i ditt register selv om de ikke har sagt ja til for eksempel et nyhetsbrev. Du må da tydelig i toppen på e-posten informere om hvorfor du sender denne e-posten og hvordan de kan melde seg av.

Nettredaktoren.no gjennomførte en spørreundersøkelse blant 361 norske nettredaktører, som viser at etter søkemotoroptimalisering så er e-postmarkedsføring det som gir best effekt og som vil bli prioritert fremover.

Tips om e-postmarkedsføring

Skrive godt for søkemotorene = skrive godt for web?

2009-03-03T14:13:00.000+01:00

Er det slik at hvis en skriver "godt" for søkemotorene så er dette også til beste for oss som skal lese en nettside? Det finnes mange nettsider som har type 10 tips for å skrive for web f.eks. Nina Furu's nettredaktor.no, men forteller disse alt?

Bruk av riktige triggerord (søkeord) i tittelfelt, definerte overskrifter og i innledningstekster, at søkeord som hører sammen står tett sammen er viktig. Sammen med Jan Gusland har vi testet www.esenteret.org og www.emind.org på søkeordene "rådgiving ehandel". Ved at Jan flyttet rundt på søkeordene og at jeg la søkeordene tett i tittelfeltet så vi hvordan rangeringen endret seg. Idag er www.eSenteret.org nr 1 og www.emind.no nummer 2.

Jeg tror at ved å fokusere på å bruke de riktige søkeordene så vil brukeren/kunden lettere se om siden er relevant. Men en ting som mange ekspertene glemmer når en skal gi råd om å skrive for web, det er at kunnskapen og evnen til å skrive godt norsk er viktig.

Selv så sender jeg tekstene mine til Åsne her hos oss på esenteret, hun skriver bedre enn meg, finner hvor det er mest naturlig å sett inn søkeordene og ikke minst hun forkorte setninger og tekster! Som Bergenser jeg er, så skriver jeg som jeg prater, litt for mange ord! (slik som i dette blogginnlegget)

Tips om hvordan gjøre noe med dette finner du på www.kuttisme.no

De nye Gullkundene

2009-03-03T10:02:00.000+01:00

Er multikanalkunder de nye Gullkundene?

For bedrifter som har netthandel som supplement til fysisk butikk kan det være samspillet mellom disse 2 som er avgjørende for om man lykkes. Å få fatt i og holde på de man kaller "multikanalkundene", dvs. de som handler både i butikk og på nett er viktig. De handler mer enn andre kundegrupper (de som bare handler i butikk eller bare på nett) og er også mer lojale enn de andre kundetypene i følge Førsteamanuensis Peder Inge Furseth (Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI).

Dette gjør multikanalkundene til bedriftens gullkunder, uten at bedriftene nødvendigvis er klar over det. Mens de fleste kunder opptrer i flere kanaler, både i butikk og på nett, behandler bedriftene dem som enten butikkunder eller nettkunder.

Bedriftene ser ikke ut til å ha oppdaget de lønnsomme og lojale multikanalkundene, og har i liten grad utviklet strategier for sine nye gullkunder.

Les hele Peder Inge Furseth artikkel her